Det må skyldes skjebnens ironi at jeg hater så inderlig å pakke. Eller enda verre – pakke ut igjen! Det kunne jo vært en del av forventningens glede det å pakke. Men neida, ikke for meg. Jeg ender alltid opp med å pakke den siste timen før jeg skal avsted, og alle de lure tingene som er kjekke å ha blir gjerne igjen hjemme. Med et slikt utgagnspunkt blir likevel resultatet som ofteste bedre enn forventet. Det skyldes vel sannsynligvis trening mer enn interesse. For pakke gjør jeg rett som det er. Og det er et visst system også. Jeg vet alltid hvor passet er hen, og det er et eget skap på mitt gamle ærværdige skrivebord som er fylt med kart og reiseeffekter, alltid lett tilgjengelig om det skal dukke opp et reisemål.
Klær er vel det minst viktige å pakke med seg, det finner en stort sett overalt. Målet denne gangen er å pakke klær det på et absolutt minimum, den største utfordringen blir nok å holde seg til den selvpålagte begrensningen med bare to kjoler…….
De siste dagene er det flere som har sagt: » Har du ikke reist enda??!! Trodde du var på interrail jeg!» Men det blir snart altså. På fredag tar jeg fly til Brussel ( det er jo lov å jukse littegrann) hvor helga vies til Bruce Springsteen konsert i Werchter. Jeg har vært på billettkontoret til NSB og kjøpt interrailbilletten min. Da ble jeg pålagt å bestemme første reisedag. For en typisk tvilling som meg, kan en slik liten avgjørelse føles mer begrensende enn bekvem. Men dagen ble nå satt til 15. juli. Det betyr at jeg kan reise fritt frem til 5. august. Om jeg ikke er lei enda da kan jeg stasjonere meg på et sted for noen dager og så fly hjem igjen. Men det kan jo godt være at jeg er lei og har hjemlengsel også. Jeg kjenner at følelsene varieren mellom pur lykke og ren forventning og til skepsis for å dra fra «ongan» min og være helt på egenhånd såpass lenge. Hvilken føleles som slår sterkest ut varierer med omgivelsene. I dag traff jeg en kollega i gangen. Nettopp kommet hjem fra tur i blant annet tidligere Sovjet og Tyrkia kunne jeg fortsatt fornemme det mentale reisestøvet i panna hans. Da kjente jeg stikket av forventning og glede fordi det snart er meg som er ute på eventyr.
Et annet spørsmål er reiseruten. Er den planlagt? Og hvor detaljert? Det fine med å være singelrailer er at du ikke trenger å bli enig med noen om veien eller aktivitetene. Da er det fullt mulig å bruke innfallsmetoden hver dag uten å bekymre seg for noen annens ve og vel. Derfor blir det ikke noe særlig detaljert planlegging av reiseruten denne gang. Men tentativt ser den ca sånn her ut: Fra Brussel til Munchen ( eller Frankfurt) Deretter Wien for å ta en pils med en e-streeter jeg har blitt kjent med under køing til konserter her og der. Fra Wien blir det Budapest eller noe annet i området. Resten av tiden er tenkt viet til landene øst for Adriaterhavet; Kroatia, Slovenia, Montenegro, Serbia, Makedonia osv. Så gjenstår det å se om det blir som jeg har tenkt!
singelrailer 
Nyeste kommentarer