Pakking, reisestøv og veivalg

Det må skyldes skjebnens ironi at jeg hater så inderlig å pakke. Eller enda verre – pakke ut igjen! Det kunne jo vært en del av forventningens glede det å pakke. Men neida, ikke for meg. Jeg ender alltid opp med å pakke den siste timen før jeg skal avsted, og alle de lure tingene som er kjekke å ha blir gjerne igjen hjemme. Med et slikt utgagnspunkt blir likevel resultatet som ofteste bedre enn forventet. Det skyldes vel sannsynligvis trening mer enn interesse. For pakke gjør jeg rett som det er. Og det er et visst system også. Jeg vet alltid hvor passet er hen, og  det er et eget skap på mitt gamle ærværdige skrivebord som er fylt med kart og reiseeffekter, alltid lett tilgjengelig om det skal dukke opp et reisemål.

Klær er vel det minst viktige å pakke med seg, det finner en stort sett overalt. Målet denne gangen er å pakke klær det på et absolutt minimum, den største utfordringen blir nok å holde seg til den selvpålagte begrensningen med bare to kjoler…….

De siste dagene er det flere som har sagt: » Har du ikke reist enda??!! Trodde du var på interrail jeg!» Men det blir snart altså. På fredag tar jeg fly til Brussel ( det er jo lov å jukse littegrann)  hvor helga vies til Bruce Springsteen konsert i Werchter. Jeg har vært på billettkontoret til NSB og kjøpt interrailbilletten min. Da ble jeg pålagt å bestemme første reisedag. For en typisk tvilling som meg, kan en slik liten avgjørelse føles mer begrensende enn bekvem. Men dagen ble nå satt til 15. juli. Det betyr at jeg kan reise fritt frem til 5. august. Om jeg ikke er lei enda da kan jeg stasjonere meg på et sted for noen dager og så fly hjem igjen. Men det kan jo godt være at jeg er lei og har hjemlengsel også. Jeg kjenner at følelsene varieren mellom pur lykke og ren forventning og til skepsis for å dra fra «ongan» min og være helt på egenhånd såpass lenge. Hvilken føleles som slår sterkest ut varierer med omgivelsene. I dag traff jeg en kollega i gangen. Nettopp kommet hjem fra tur i blant annet tidligere Sovjet og Tyrkia kunne jeg fortsatt fornemme det mentale reisestøvet i panna hans. Da kjente jeg stikket av forventning og glede fordi det snart er meg som er ute på eventyr.

Et annet spørsmål er reiseruten. Er den planlagt? Og hvor detaljert? Det fine med å være singelrailer er at du ikke trenger å bli enig med noen om veien eller aktivitetene. Da er det fullt mulig å bruke innfallsmetoden hver dag uten å bekymre seg for noen annens ve og vel. Derfor blir det ikke noe særlig detaljert planlegging av reiseruten denne gang. Men tentativt ser den ca sånn her ut: Fra Brussel til Munchen ( eller Frankfurt) Deretter Wien for å ta en pils med en e-streeter jeg har blitt kjent med under køing til konserter her og der. Fra Wien blir det Budapest eller noe annet i området. Resten av tiden er tenkt viet til landene øst for Adriaterhavet; Kroatia, Slovenia, Montenegro, Serbia, Makedonia osv. Så gjenstår det å se om det blir som jeg har tenkt!

Categories: Kommentarer underveis | Stikkord: , , , , , | 1 kommentar

karibiske pannekaker – i Bergen

Du behøver ikke dra så langt for å få et streif av reisefølelse. Bergen er et godt eksempel på det. Nå er det mange ting jeg liker med Bergen, blant annet de høylytte og av personlighet litt sydlandske innbyggerne der. Om sommeren er Bergen en travel turistby, og fisketorget som syder av alle språk og nasjonaliteter, er til tider ganske hektisk. Men går du bare 100 meter unna, krysser Vågsallmenningen og opp gata mot Korskirkeallmenningen endrer atmosfæren seg ganske mye. Rett nedenfor Korskirken ligger Bergen youthhostel med Pygmalion økologiske kafe i førsteetasjen.  Her serveres de nydeligste pannekaker fylt med alt slags godt. Særlig anbefaler jeg de karibiske, fylt med kylling og spicy tilbehør. Får du lyst på dessert er det noen riktig så eksotiske spesialiteter hos naboen som også kan bestilles fra samme bord. Mens du sitter ved bordet og lar livet passer forbi kan du gjøre som meg og underholde deg selv med å gjette najonaliteten til alle de som går inn og ut av dørene til youth hostellet.

Pygmalion økologiske kafe og galleri

Pygmalion økologiske kafe og galleri

Bare å bli sittende

Bare å bli sittende

Categories: Mat!! | Stikkord: , , , , | 2 kommentarer

Mat på Melinda Beach

For meg er mat og måltider definitivt er stor del av reiseopplevelsen. Mange gode reiseminner knytter seg til nye smaker og enkle, men likevel storslagne måltider. Et av måltiden som forever vil være i minneboka var lunsjen hos Renate og Jonnis på Melinda Beach, Lesvos, for noen år siden. Jeg var på tur sammen med min gode venninne ( og min datters tante) hennes datter og min. Vi hadde lånt oss sykler, og som vanlig var jeg ukuelig optimist og lykkelig uvitende reiseleder. Målet for dagens utflukt var Melinda Beach. Noen hadde anbefalt meg stedet, og lite opptatt av detaljer som jeg er hadde jeg ikke gjort så veldig grundig research på forhånd. Jeg antok at avstanden var kort, terrenget enkelt og at vi selvsagt fant alt vi hadde behov for når vi kom frem. Riktignok var det ikke så veldig langt, men med nesten 40 grader i lufta kan selv korte avstander bli ganske lange, særlig når motbakkene står i kø. Men vi kom da frem, og stedet var av de mest idylliske du kan tenke deg. Noen få fargerike hus, hager fulle av blomster og trær, fuglekvitter og gresshopper, kritthvit strand og ingen turister. Men heller ingen restauranter. Noen av mine reisevenner sier at det er veldig bra å reise sammen med meg fordi jeg nesten alltid er sulten og følgelig sørger for hyppige måltider, og da har jo de en ting mindre å bekymre seg for.  Men på den øde Melinda Beach var utsiktene til et snarlig måltid heller skrale. Ett eneste menneske var å se på stranden, en dame i sarong og stråhatt. Nevnte dame så ikke særlig gresk ut…turist? Sannsynligvis. Og selv om hun ikke akkurat så ut som en mainstream turist var hun trolig normal nok til å måtte spise en gang i blant. Verdt å sjekke ut iallefall! Damen, som var på meditasjonsreise fra Nederland, hadde leid seg rom i et av husene på stranda og der fikk hun servert sine måltider. Joda, hun trodde sikkert de kunne ordne mat til oss også. Dermed befant vi oss plutselig på patioen til Jonnis og Renate. Aldri har jeg sett så blå øyne noen gang som disse to parene plassert i de vennlige ansiktene til mor og sønn. De hadde tatt farge fra det turkise havet som var deres nærmeste nabo. Vi avtalte å komme tilbake for lunsj etter etpar – tre timer, og lykkelige med løsningen forsvant vi ut i sanden og havet. Tre timer senere var vi tilbake på terassen, plassert i skyggen under vinranketaket og med ansiktene vendt mot havet. På bordet foran oss sto nybakt brød, stekte egg, fylte paprike og vinblader, salat og  sprøstekte calamaris fisket av Jonnis og dermed av aller ferskeste sort. Så enkelt, så nydelig og servert med en gjestfrihet, vennlighet og ro som mettet både kropp og sjel. Vi hadde all verdens tid til å nyte! Etterpå sovnet vi på stranda…….

 

På patioen til Renate og Jonnis

På patioen til Renate og Jonnis

Categories: Mat!! | 1 kommentar

For gammel?

For oss etternølerne som fortsatt er på jobb er det ett samtaletema som gjelder- når skal du ha ferie og hvor går veien? Når jeg svarer at jeg skal på interrail er den vanligste reaksjonen: «Å? Er ikke det for ungdom da?» Det er jo selvfølgelig en finere måte å si hva de egentlig tenker; er ikke du for gammel da? Men, jeg lar meg ikke krenke…,jeg tenker i mitt stille sinn ( alt for høflig til å nevne det selvsagt) at det kan være at du som spør er bittelitt for gammel selv. Iallefall er du ikke helt oppdatert. For interrail er for alle det, har vært det i en god del år. Det finnes ungdomsbilletter og seniorbilletter, billetter for voksne, første klasse og andre klasse. Du kan reise i ett land eller nesten hele Europa. Hvis du vil roe ned og slappe av kan du kjøpe pass som gir deg bare noen reisedager, eller er du skikkelig lysten på eventyr kan du reise alt du klarer i en hel måned. Jeg har valgt global pass og 22 dager. Tenk på den friheten da, suse rundt hvor som helst i tre uker i nesten hele Europa. Og det for bare kr 3766,- . Neida, føler meg slettes ikke for gammel jeg. Litt tryggere og med en god porsjon mer livserfaring enn på min første interrailtur for 29 år siden men stadig like nysgjerrig og eventyrlysten!!

Categories: Reisetips | 4 kommentarer

Nybegynner on the go

Er ikke så lett å lage blogg som nybegynner, men nå går det i alle fall litt fremover. Nesten så det begynner å bli gøy 🙂

Categories: Kommentarer underveis | Legg igjen en kommentar

Kjekt å ha

Forberedelser er litt av gleden. Reisebutikken Nomaden i Oslo har velfylt nettbutikk og er kjapp til å sørge for at bestilte varer havner i en posthylle nær deg 🙂

Kjekt å ha

Categories: Reisetips | 1 kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.