Første etappe

Etter en helt strålende helg i Belgia sammen med gode venninner og E-streetere overalt er det på tide å komme seg avgårde på egenhånd.

Det finnes noen apper som er uvurderlige hjelpemidler på en slik tur. Den ene heter interrail. Søkefunksjonen er god og gir tilgang til togruter hvor som helst. Den andre er Hostelworld. På den kan hosteller søkes opp og bookes rundt omkring, det ligger god informasjon om beliggenhet og fasiliteter, og ikke minst har den omtaler fra andre besøkende. Veldig nyttig! Etter å ha konferert disse to i går morges, når vi hadde våknet til live etter en sen kveld i Brussel, ble Nurnberg valgt som dagens destinasjon. Passe langt å reise og bra hostel tilgjengelig. Jeg hadde ikke før kommet meg på toget før jeg ble » overfalt» av en ivrig indisk proffessor. Han nesten hoppet av glede når han fant ut at jeg reiste alene, og begynte straks å gjøre sine antakelser. Halvhøyt mumlende….. Travelling alone….without partner……. work in service…….. Han fant seg straks til rette i setet ved siden av meg og etter et kvarters tid skulle han både lære meg språket og skaffe meg jobb i India. Heldigvis kom det på en jente som hadde reservasjon på min plass på neste stasjon så jeg måtte flytte meg.

Nurnberg er en blanding av historie, slott og kirker og black metal. Den store bymuren er kanskje grunnen til at det er lite biltrafikk inne i bykjernen. Hostellet Five Reasons ligger ca ti minutters gange fra togstasjonen. Nytt , rent og fint og i en stille gate rett innenfor bymuren. Jeg hadde booket på en seksmanns mixed dorm. Det viste seg å bli meg og fem japanske unggutter. Sikkert verre for dem en for meg! Jeg har sovet godt og er snart på vei til Munchen 🙂

Reklame

Pakket og klar

Med blandete følelser forlot jeg Lademoen Kirkealle i dag. Før jeg dro har jeg vasket hele leiligheten, børstet hunden og fylt opp  hundematdunken, vasket vinduer, fylt fryser og kjøleskap og matkontoen. I dag var jeg oppe tidlig og gikk tur med Teo før jeg lagde pannekakefrokost til oss alle tre. Jeg har vært alenemor i nesten 19 år, og selv om jeg har dratt avgårde på egenhånd mange ganger før er det første gangen med tre-fire ukers egotripp på nesten 20 år. Ikke så rart at det kjennes merkelig da…… Jeg er et lite stykke utenfor komfortsonen og tror jeg har veldig godt av det. Nå sitter jeg på Værnes og grugleder meg 🙂